Slektslinja mellom Børge Aubø og Christoffer
Ladstein
Børge Kristofferson Aubø er et kjent
navn for alle som har arbeidet med Ryfylke-ætter. Han var en markant person
i Ryfylke på midten av 1600-tallet. Han hadde 8 barn med 55 (?) barnebarn,
og har idag sannsynligvis et firesifret antall etterkommere i Ryfylke. Blant de
mer kjente etterkommerne er Bergesen-slekten, tidligere stortingsrepresentant
Berge Furre (Berge-navnet kommer i begge tilfellene fra Børge Kristofferson
Aubø) og fredsforsker Johan Galtung.
Christoffer Nilsson Ladstein stammer i rett mannslinje
(agnatisk linje) fra Børge Kristofferson Aubø.
Se også: Slektskap fra
Børge K. Aubø | Slektskapet mellom
to Eidsvollsmenn fra Rogaland
1. Børge Kristofferson Aubø
Børge
var fra gården Birkeland i Feda sokn, og han er født ca. 1600.
Man kjenner lite til faren - Kristoffer Birkeland - som døde mens barna
var små. Moren Mette ble gift igjen med Tore Besseson, som forsvant (druknet
sannsynligvis) i Ryfylke under et gjestebud på Kåda i 1633, hos
Børge's bror - Klaus.
Børge kom til Ryfylke sammen med broren Klaus
- ihvertfall så tidlig som i 1623. De jobbet begge som tjenestemenn for
futen i Rogaland, som kjente de to brødrene fra den tiden han var fut
i Lista len.
Børge sluttet i futens tjeneste i 1628, og flyttet
da til Sauda. Han tok sannsynligvis også borgerskap i Stavanger, for å
kunne drive handel her.
Børge giftet seg ca. 1642 med Birgitte Fartegnsdatter
Valen, datter av Fartegn Olavsson Valen i Sunnhordland, som var av Losnaætten.
Han bygslet Aubø i 1645, og ble siden boende der.
Børge hadde mye gods rundt omkring i hele Ryfylke, og var en av de største
jordeierne i Ryfylke. Han hadde bl.a. mye jord i Suldal, og drev tømmerhandel
fra skogene her.
Han bodde på Aubø til han døde i
1668, og var i flere år kirkeverge. Både han og kona Birgitte ble
gravlagt under gulvet i Sjernarøy kirke.
Børge og Birgitte hadde 8 barn, som alle ble gift
inn i velstandsætter i Ryfylke: Kristoffer (1642-43), Mette (1645), Sissel
(1647), Karen (1649-50), Valentin (1651), Jacob (1653-54), Børge (1656),
Anne (1658).
2. Valentin Børgeson Tjul
Valentin er trolig født i 1651 eller 1652.
Han giftet seg ca. 1674 med Maren Mikkelsdatter Alant, datter av sorenskriver
Mikkel Nilsson Alant.
Valentin overtok Tjul etter svigerfaren, og bodde her
1674-1696. Da flyttet de til Talgje og senere til Aubø hvor han døde
i 1717/18. I tiden på Tjul drev han gjestgiveri her. Han var lensmann
i Sæbø (?) skipreide 1697-1716.
Som faren, drev også Valentin med tømmerhandel,
og han var blant storbøndene i Ryfylke på denne tida.
Navnet hans er egentlig Faltin - Ryfylkeform av Farten/Fartein/Fartegn,
men ble på denne tiden skrevet Valentin (uttalt Falentin).
Valentin og Maren hadde 9 kjente barn, men sannsynligvis
hadde de også 2 jenter til, som døde små.
a. Berete (1675) g.m. Ola Asgautson Hidle (4 barn)
b. Mikkel (1678) g.1.m. Eva Willumsdtr. (ingen barn)
g.2.m. Maren Hermannsdtr. Høyer (4 barn)
Mikkel bodde en stund i Stavanger, hvor han løste
borgerbrev, og drev med hummerhandel og var skipseier.
c. Børge (1680) g.1.m. Christina Nilsdtr. Glud (ingen barn)
g.2.m. Birgitta Hansdtr. Nyrop (ingen barn)
Børge hadde ingen barn. Han løste borgerbrev både i
Amsterdam og Stavanger, og eide bl.a. en av de største
sagene i Ryfylke - Kjølvik sag.
d. Valentin (1682) g.m. Ida Sophie Mathiasdtr. Tanche
(5 barn - bl.a. Valentin som var forretningsmann og
skipsreder i Drammen) Valentin var lensmann i Sjernarøy
skipreide 1717-1735.
e. Maren (1684) g.m. Truls Jensson Krag, borger av Stvgr.
f. Tårn (1686) (se under)
g. Peder (1692) g.1.m. Anna Cortsdtr. Høyer (ingen barn)
g.2.m. Anna Wilhelmine Pedersdtr. Bredal (7 barn - bl.a.
Wilhelm Christian, som bl.a. var Justisråd)
Peder var i sin tid den største kjøpmannen i Stavanger,
(drev bl.a med hummereksport) og den største jordeieren i
Ryfylke (kjøpte bl.a. flere kirker og rogalandsgodset som
hadde tilhørt Halsnøy Kloster). Han ble holdt for å være
Stavangers rikeste mann.
h. Anna (1695) g.m. Gabriel Christensen Hillmann, kjøpmann
i Stavanger
i. Kirsten (1700) g.m. Lars Jakobson Valen
3. Tårn Valentinsen Aubø
Tårn var født 1686 på Tjul.
Han ble gift med Ingeborg Jensdatter Lund, f.1682, datter av Jens Sørensen
Lund i Hogganvik og kona Helga Ormsdatter.
Tårn og kona overtok Aubø etter foreldrene.
Tårn døde i 1740, og Ingeborg i 1739.
De hadde sannsynligvis 6 eller 7 barn:
a. Helga (1713) g.m. Nils Olson Tyrholm Hidle
b. Jens (1716) g.m. Malena Bjørnsdtr. Norheim
Drev gjestgiveri i Nedstrand.
c. Valentin (se under)
d. Brita (1722) g.1.m. Ola Bjørnson Løland
g.2.m. Valentin Mikkelson Talgje (sitt søskenbarn)
(2 barn)
e. Maren (1724) g.m. Eivind Nilsson Ogelby, borger
i Stavanger
f. et barn som døde 1719-1721 (nedsatt i kirken).
g. en datter Lisbet ? (ca. 1724 ?)
Hun er nevnt i 1767 da hennes mann, Jacob Navarson, dør.
4. Valentin Tårnson Aubø
Valentin, Tårns nesteldste sønn, var
født 1717. Han var gift 2 ganger:
1. med Siri Bjørnsdatter Norheim. f.1714, d.1766
Siri og Valentin hadde 11 barn, med stor etterslekt. Etter datteren Siri, gift
med Nils Jonasson Nesheim, ætter bl.a. stortingsmann Berge Furre og kjøpmannen
Ola Nygård-Talgje.
2. gift 14.02.1768 med Anna Bjørnsdatter Hovda,
f.1743.
Anna og Valentin hadde 7 barn. Etter sønnen Tårn ætter bl.a.
tidl. statsminister Jens Hundseid og flere ordførere i Hjelmeland og
Fister.
I første ekteskap hadde Valentin bl.a. sønnen
5. Nils Valentinson Ladstein
Han var født 1750, og giftet seg 1780 med
enken Ragnhild Danielsdatter Ladstein. Ragnhild var født på Laugaland
i Hjelmeland, og var enke etter Nils Steinson Nessa-Ladstein. Hun arvet størstedelen
av Ladstein etter sin første mann. Nils Valentinson og Ragnhild og ætta
etter dem, ble boende på Ladstein i flere generasjoner.
Nils og Ragnhild fikk bare ett barn før Nils døde
i 1787.
6. Nils Nilsson Ladstein
Født 1784, drukna i 1827. Faren døydde
då han var 3 år gammal, og han og mora arva då kvar sin halvpart
av garden. I 1801 fekk han overført den andre halvparten, med skøyte
frå stefaren, Anders Pederson Berge. Han tok over farsgarden i 1802.
Han gifta seg i 1811 med Malena Svendsdtr. Hausken fra
Hjelmeland. Nils og Malena hadde 6 born:
1. Ragnhild f. 1812 Konf. 1828
Gift 1837 Rasmus Jonson Sæbø, brukar Sæbø
2. Ingeborg f. 1814 Konf. 1829
Gift 1860 Isak Gauteson Vignes
3. Anna f. 1816 Konf. 1831
Gift 1840 Erik Larsson Hauskje
4. Malena f. 1818 Konf. 1834
Gift 1852 Ola Bjørnson Ladstein
5. Nils (se under)
6. Sven f. 1825 Konf. 1840 D. 1849
7. Nils Nilsson Ladstein
Født 1821, konfirmert 1834, død 1895
Gift 1858 med Berta Christoffersdtr. Østebø.
Nils N. Ladstein var aktivt med i kommunepolitikken. Han kom inn i heradstyret i 1853, og var ordførar 1860-1861.
Nils og Berta hadde 9 barn.
8. Christopher Nilsson Ladstein
Født
27.06.1871, død 1933
Han gifta seg med Cesilia Elisabet Bjørnsdtr. Mjølsnes (f. 15.01.1877),
og busette seg på garden Brekke på Vestbø, Finnøy.
Chr. Ladstein (han skreiv det berre slik sjølv)
gjekk på amtsskulen (eller var det folkehøgskulen) på Voss
i ungdomen. I denne tida spelte han fele. Han var også ein tur i Amerika,
frå 1891 til 1896, og dreiv med snekkararbeid i Illinois. I juni 1905
kjøpte han bruket Brekke på Vestbø av Anna Larsdtr, enkja
etter Nils Bjørnson Vestbø.
Han hadde mange yrkje, og minst av alt var han gardbrukar.
Frå tida i Amerika var han snekker og tømmermann. Han var fiskar,
og hadde skøyte og notlag saman med Tobias Tollakson Nordbø og
Bellest Tollakson Landa. Desse var dei fyrste på Finnøy som fekk
telefon, for dei skulle halda kontakt.
Han hadde ein part i eit sildesalteri på Kinn, på
Nordmøre, og han var pådrivar for å byggja saltekumme i Nordbøvågen
for salting av sild. Han snikra møbler på verkstaden om vinteren,
både til eigen heim, til syskena sine og til andre. Alle møblane
på Brekke hadde han snikra sjølv, m.a. senger, ein benk og ei bokhylla.
Han var med på taksering, og reiste mykje saman med Svein Søyland
frå Gjesdal. De kjøpte sauer frå dei, store fine premiesauer.
Ingen forstod kvifor de skulle ha sauer på Brekke, for der var det ikkje
noe sauebeite. De var blant de første til å sende sauene til fjells
for å beite om sommaren.
Christoffer var med i heradstyret 1919-1922 og 1925-1933. Han var varaordførar frå 1932 til han døydde i 1933, mens Asseus Steinnes var ordførar. Christoffer var venstremann, men sønene fekk han over i Bondepartiet seinare. I 1928 blei heradstyrevalet i Finnøy for første gong halde som forholdstalsval (tilmåtingsval) med partilister. Chr. Ladstein blei då innvalg på Bondepartiet si liste. Christoffer heldt Stavanger Aftenblad, og byte med grannen, som hadde Dagbladet Rogaland.
Slektskap fra Børge Kristofferson Aubø
Fleire stortingsmenn, ordførare og forretningsmenn som kan føre
slekta si tilbake til Børge Kristofferson Aubø.
Den foreløpige lista ser slik ut:
- Stortingsrepresentanter
- Peder Valentin Rosenkilde (Eidsvollsmann i 1814)
Asgaut Olson Regelstad (Eidsvollsmann i 1814)
Jonas Anton Hielm (1830-1838, 1842-45)
Johannes Martin Furre (1898-1900)
Ola Henrikson Dybdal (varamann, møtte i 1905)
Sigval Bergesen (H, 1903-1909)
Rasmus Jakobson Hidle (V, 1916-18)
Jens Hundseid (Bp, også statsminister 1932-33)
Ole Bergesen (H, 1954-1965)
Berge Furre (SV, 1973-77)
Lars Sigmundstad (SP, 3. vara 1969-73, 2. vara 73-77, møtte ei veke
i 1975 for Karl Aasland, 6.-10.10.75)
Unn Aarrestad (SP, 1993-1997, vara 1997-2001 (lengre?), møtte som vara
for Magnhild Meltveit Kleppa medan ho var sosialminister)
Hilde Frafjord Johnsen (KrF, 1993-2001)
13 Eidsvolls- og stortingsmenn
Henrik Andreas Dybdal (varamann, møtte truleg ikkje)
- Ordførere
- Tormod Asgautson Regelstad (Finnøy 1844-51)
Erik Sørenson Faae (Finnøy 1852-53)
Niels Nielsson Ladsteen (Finnøy 1860-61)
Asgaut Erikson Stennæs (Finnøy 1878-93)
Erik Erikson Stennæs (Finnøy 1894-1901)
Nils Mandius Ladsteen (Finnøy 1905-07)
Asseus Steinnes (Sand 1908-1910, Finnøy, 1914-40)
Nils Ladstein Vestbø (Finnøy 1960-1971)
Johannes Hovda (Fister)
Ole Svendson Sigmundstad (Hjelmeland 1870-73, 1880-81, Fister 1885-1907, første
ordfører i Fister, også varamann til Stortinget)
Svend Svendson Sigmundstad (Hjelmeland 1852-53)
Sigmund Sigmundstad (Fister 1956-57)
Johne Mæland (Hjelmeland 1932-40, 1945)
Andreas O. Hauge (Hjelmeland 1946-47)
Ola Hagalid (Hjelmeland 1980-89)
Johannes Bergeson Nådland (Jelsa 1846-47)
Christopher Johan Garmann (Rennesøy, 1858-1859)
Henrik Andreas Bårdson Dybdal (Skjold, 1854-55, 1858-69, 1872-73)
Joahnnes Olson Haraldseid (Skjold 1870-71), Henrik Andreas var onkel til Johannes
Ola Henrikson Dybdal (Skjold, 1894-97), sønn til Henrik Andreas Dybdal
Osmund Dybdal Holthe (Vikedal, 1946-51)
Nils Jørgensen (Torvastad 1838-39, første ordfører i
Torvastad. Torvastad, Skåre, Haugesund og Utsira var en kommune på
denne tiden)
John Pederson Aarvig (Tysvær 1850-51)
Peder Johnson Aarvig (Tysvær 1893-95)
Erik Erikson Kolltveit (Vats 1891-1901, 1915-16, første ordfører
i Vats)
Jens Fredrik Undall Galtung (Moss 1907-1910)
Sjernarøy står selvsagt i en særstilling.
Alle ordførere fra Sjernarøy ble egen kommune i 1868, fram til
krigen, så nær som en periode på 3 år, ætter
fra Børge Kristofferson Aubø. Den første ordføreren
hadde til og med tilhold på Aubø.
På første halvdel av 1900-tallet var det
Hidle som var det politiske senteret i Sjernarøy. Rasmus Jakobson Hidle
var stortingsrepresentant i 3 år og ordfører i flere perioder.
Også sønnen og en søstersønn var senere ordfører.
Nils Joneson Hidle, søstersønn av Rasmus J. Hidle, var selv
ordfører i 6 år. Han hadde ordførerslekt både på
mors- og farssida. På morssida var onkelen (Rasmus) og søskenbarnet
(Jakob) ordførere i tilsammen 16 år. På farssida hadde
han to søskenbarn (Konrad Norheim og Nils A. Hidle) som var ordførere
i tilsammen 15 år.
Mikkel Eik Olson Aubø (Sjernarøy 1868-85, første ordfører
i Sjernarøy)
Johannes Martin Furre (Sjernarøy 1886-97)
Nils Andreas Mikkelson Hidle (Sjernarøy 1902-04, 1917-19, 1923-25)
Rasmus Jakobson Hidle (Sjernarøy 1905-16)
Nils Joneson Hidle (Sjernarøy 1920-22, 1926-28)
Konrad Norheim (Sjernarøy 1929-31, 1938-40)
Jakob Rasmusson Hidle (Sjernarøy 1932-37)
33 ordførere
- Fylkesordførere (Formenn i fylkestinget)
- Christopher Johan Garmann (Rennesøy, 1858-1859)
Asseus Steinnes (Finnøy, 1923-1940)
Slektskapet mellom to Eidsvollsmenn
fra Rogaland
Som vi ser er det flere stortingspolitikere fra Rogaland,
som ætter fra Børge Kristofferson Aubø. Denne tavla viser at
to av Eidsvollsmennene fra Rogaland - Peder Valentin Rosenkilde (Stavanger) og
Asgaut Regelstad - var firmenninger, og at Nils Nilsson Ladstein, gjennom samme
slektsledd således var firmenning til begge disse utsendingene til den første
Riksforsamlingen.
Børge Kristoffersson Aubø (1600-1668)
|
|
------------------------------
Valentin Børgeson Tjul
|
|
-------------------------------------------------------------------------------------------
Tårn Valentinsen Tjul Peder Valentinson Berete Valentinsdtr. Tjul
(1686-1740) (1690-1784) (1675-?) gm. Ola Asgautson Hidle
| | |
| | |
-------------------------- ---------------------------- ----------------------------
Valentin Tårnson Tjul Adelucia Maria Valentinsen Asgaut Olson Reilstad
(1717-?) (1735-1767) (1694-1735)
| | |
| | |
-------------------------- ---------------------------- ----------------------------
Nils Valentinson Ladstein Anna Wilhelmine Nyrop Ola Asgautson Reilstad
(1750-1787) (1755-1827) (1718-?)
gm. Børge Rosenkilde
| | |
| | |
---------------------- --------------------------- ---------------------------
Nils Nilsson Ladstein Peder Valentin Rosenkilde Asgaut Olson Regelstad
(1784-1827) (1772-1836) (1761-1847)
Kjøpmann, konsul m.m. Lensmann i Hesby 1816-23
Eidsvollsmann 1814 Eidsvollsmann 1814